Moderne trekk i Forfatterinner og Giftas

I Forfatterinner skriver Camilla Collett om kvinners rolle i samfunnet med en moderne tankegang. Hun mener at kvinners engang satte kjønns oppgaver ikke gjelder burde gjelde. Hun snakker om at kvinner burde ha mer frihet.

I Giftas beskrives et moderne samliv, der begge er selvstendige og kan sørge for seg selv. "hun" jobber med blomster, mens "han" var maler og artist.

Den Norske Kirke

Den rituelle dimensjonen:

Riter i kristendommen kan være gudstjenester med salmesang, bønn, preken, dåp og nattverd. Det er også veldig viktige høytider i kristendommen som inngår som viktige riter. Det er Jul, påske og pinse. De viktigste ritene en kristen går igjennom i løpet av sitt liv som kristen er dåp, nattverd, konfirmasjon, bryllup og gravferd. Dåp er markeringen av en persons inntreden i kirken. Hvordan en dåp foregår kan du lese om her. Dåp blir gjort under gudstjenester i kirken.

Nattverd er en handling basert på Jesu Kristi siste måltid med disiplene. Under nattverd får man en liten kjeks og et lite beger med vin, dette skal forestille Jesu legeme og blod. Natteverden er et minnemåltid for å tenke tilbake på offeret Gud gjorde for folket sitt på jorden.

Konfirmasjonen er en forbønns- og velsignelseshandling. Ordet å konfirmere betyr bekrefte, og det var før i tiden det man gjorde, man bekreftet at man ville leve som kristen. Man trenger ikke avgi noen bekjennelse, for i den norske kirke understrekes det at det er Gud bekrefter sine løfter til deg.

Bryllup er en handling der en mann og en kvinne i vitners nærvær gir hverandre løfte om å leve sammen resten av livet. Man gir hverandre ringer som et symbol på foreningen mellom hverandre.

Gravferda er en seremoni der man tar et siste farvel med død person. Man avslutter gravferden med å si av jord er du kommet, til jord skal du bli, og av jord skal du igjen oppstå. I dette ritualet forteller man at man gud skapte oss, vi levde i guds bilde, og vi skal stå opp igjen i hans bilde.

Opplevelsesdimensjonen:

Opplevelser opplever man gjennom de forskjellige ritene, i gudstjenester, leirer osv. Man får også opplevelser gjennom kristne organisasjoner som f eks KRIK(kristen idrettskontakt). Bønn og bibellesning er også fine måter å oppleve Guds nærvær og kontakt.

Den materielle og estetiske dimensjonen:

Korset og kirken er to veldig viktige symbol i kristendommen. Korset er et symbol og en påminnelse om at Gud sendte hans eneste sønn, Jesus Kristus til jorden, og ofret ham for at alle som trodde skulle ha evig liv. Kirken er en plass hvor man kan søke kontakt med Gud, og samles til ettertanke. Kirkene, spesielt gamle kirker, er Veldig fine og fint utsmykket på innsiden

Fortellerdimensjonen:

Bibelen og historiene i de ulike bøkene, og historien gjennom tidene. I hele bibelen finner vi historier om gamle Israel, kriger som har vært, forskjellige faraoer og hvordan de styrte. Vi får et innblikk i samfunnet på den tida tekstene og historiene er fra.

Læredimensjonen:

Vi kan si at læredimensjonen er delt inn i 6 deler, Virkelighetsoppfatningen, Gudstro, synet på det onde, menneskesyn, frelse og historiesyn.

Virkelighetsoppfatningen – Verden er Guds skaperverk og tilhører til sjuende og sist Gud

Gudstro – Tro på en treenig Gud: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

Synet på det onde – Det finnes en ond makt som står mot Guds vilje

Menneskesyn – Mennesket er skapt i Guds bilde og er samtidig en synder. Mann og kvinne er likeverdig

Historiesyn – Lineært historiesyn, historien beveger seg mot et endelig mål

Den etiske dimensjonen:

De ti bud, den gylne regel, Jesus lignelser om rett og galt, Guds vilje

Den sosiale dimensjonen:

Fellesskap av mennesker som tror på Jesus Kristus som Frelser. Organisert i forskjellige kirkesamfunn.

René Descartes

René Descartes ble født i 1596 og ble 54 år før han døde av lungebetennelse i 1950 i Sverige. Descartes hadde god utdannelse innen filosofi og andre viktige fag. Han var en viktig mann innen mange områder, spesielt matematikk og filosofi. Det kartesiske koordinatsystem er oppkalt etter Descartes. Det som var hans viktigste mål var at kunnskap skulle være sikkert og jobbet derfor med å finne en måte å bevise om ting var sant eller ikke. Descartes mente han hadde funnet en metode som kunne dette. Denne metoden blir kalt for ”den metodiske tvil”.

Som filosof hadde han mange spørsmål og tvil om eksistensen av ting i verden. Han mente at man ikke kunne stole på noe som ikke var ”klart og distinkt”. Man kunne til og med ikke stole på sine egne sanser. Han begrunnet dette med at mennesket var ”feilbarlig”. Han mente altså at man ikke kan stole på noe som helst, og det var dette som var utgangspunktet for hans velidig kjente setning ”Cogito, etgo sum” som betyr ”jeg tenker, altså er jeg”. Descartes sa at man ikke kan tvile på at man tviler.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/René_Descartes#Metodisk_tvil

http://www.filosofi.no/desc.html

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Frans_Hals_-_Portret_van_René_Descartes.jpg

Sammendrag sammensatte tekster

En sammensatt tekst er satt sammen av ulike uttrykksmåter som for eksempel tale, foto, video og musikk. En viktig grunn for at man bruker sammensatte tekster er at man gir mottakeren mange inntrykk, dette kan forsterke budskapet man vil få frem. For eksempel viser et bilde godt hvordan en person ser ut, mens ord eller tale best gir deg informasjon om denne personen. I det første eksempelet fra NDLA ser vi dette veldig tydelig.

SMS-språket

"kl 7, du kan få henta meg å kb på ikea før trening, så kan me visa deg veien :p"

"Konge :) hall på ikea? ska møda kvart på ude på soma"

"Kom kjøre, bare kom ut når eg ringe"

Her er noen av meldingene jeg har sendt i det siste. Det første man ser er jo at jeg skriver ikke ord og setninger korrekt. I sms'er prøver man å gjøre meldingene så korte som mulig, men skriver for at mottakeren skal forstå. Generelt sett skriver jeg og andre ungdommer helt likt vår muntlige dialekt. Jeg og Krister Bøckman skriver for eksempel veldig likt når vi sender meldinger med hverandre. Dette har sikkert noe med at vi påvirker hverandre med hvordan vi skriver, men også på grunn av hvordan vi snakker. Vi kutter bort mange bindeord og bruker lite spørre-ord, men bruker heller spørsmålstegn for å vise til spørsmål.

oppgaver side 168

1) Kva er ein nasjonalstat?

· Stat der folket utgjer ei eining språkleg, kulturelt og historisk

2) Korleis vil du definere nasjonalmål?

· Det eller de språk som landets lover er fattet i.

3) Er nasjonalmål og majoritetsspråk alltid det same?

· Nei. I Noreg er dette tilfellet men ikkje i alle land. Majoritetsspråket er det som fleirtalet i landet snakkar, og i Afrika er ikkje alltid majoritetsspråket og nasjonalmålet det same. I afrika snakkar ofte fleirtalet eit anna språk, mens nasjonalmålet gjerne er eit europeisk kolonispråk (f. eks. engelsk, fransk eller portugisisk).

4) Nemn minst tre grunner til at språk kan spreie seg til nye område.

· Mediar, erobringar, innvadring, utvandring

5) Gi tre døme på ordlagingselement (førestavingar eller endinger) i norsk som kjem frå tysk.

· Forstavingene an-, be- og for-, og endelsene –else og -het er ordlagingselement frå tysk.

6) Kvifor er 1814 og 1905 viktige årstal i norsk språkhistorie?

· I 1814 bleiv Noreg oppløyst frå Danmark, og I 1905 gikk Noreg ut av union med Sverige, difor tykte mange det var viktig med eit eige skriftspråk.

Oppgaver til Sofies verden

a) Nye tanker som følelse, fantasi, og lengsel tydeliggjøres i romantikken. Romantikken har blitt sammenlignet med hippiebevegelsen, blomster og langt hår, gitarklimpring og latskap.

b) Universalromantikerne var svært opptatt av naturen, verdenssjelen og det kunstneriske geniet. Nasjonalromantikerne var først og fremst opptatt av ”folkets” historie, ”folkets” språk og i det hele tatt den ”folkelige” kultur.