Rudolf Nilsens storbynatt handler om en mann som vandrer rundt i en by og forklarer hva han ser. Mye av det han sier bør man lese ut i fra at han ble født inn i arbeiderklassen. Det står at han går å beundrer asfalten. Dette kan forstås som at han beundrer arbeidet til arbeiderne som har laget veien. I helhet ser vi at alt viser til en beundring av bygninger og byen generelt. Det er hans ”eget folk” som har bygget byen. I siste strofe skriver han ”varm av lykke” dette kan vise til at han er stolt av det arbeiderne har klart å oppnå, og at han er glad for å være en del av det
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar