27.04.2010

Sammendrag sammensatte tekster


En sammensatt tekst er satt sammen av ulike uttrykksmåter som for eksempel tale, foto, video og musikk. En viktig grunn for at man bruker sammensatte tekster er at man gir mottakeren mange inntrykk, dette kan forsterke budskapet man vil få frem. For eksempel viser et bilde godt hvordan en person ser ut, mens ord eller tale best gir deg informasjon om denne personen. I det første eksempelet fra NDLA ser vi dette veldig tydelig.


23.04.2010

SMS-språket


"kl 7, du kan få henta meg å kb på ikea før trening, så kan me visa deg veien :p"

"Konge :) hall på ikea? ska møda kvart på ude på soma"

"Kom kjøre, bare kom ut når eg ringe"

Her er noen av meldingene jeg har sendt i det siste. Det første man ser er jo at jeg skriver ikke ord og setninger korrekt. I sms'er prøver man å gjøre meldingene så korte som mulig, men skriver for at mottakeren skal forstå. Generelt sett skriver jeg og andre ungdommer helt likt vår muntlige dialekt. Jeg og Krister Bøckman skriver for eksempel veldig likt når vi sender meldinger med hverandre. Dette har sikkert noe med at vi påvirker hverandre med hvordan vi skriver, men også på grunn av hvordan vi snakker. Vi kutter bort mange bindeord og bruker lite spørre-ord, men bruker heller spørsmålstegn for å vise til spørsmål.

oppgaver side 168

1) Kva er ein nasjonalstat?

· Stat der folket utgjer ei eining språkleg, kulturelt og historisk

2) Korleis vil du definere nasjonalmål?

· Det eller de språk som landets lover er fattet i.

3) Er nasjonalmål og majoritetsspråk alltid det same?

· Nei. I Noreg er dette tilfellet men ikkje i alle land. Majoritetsspråket er det som fleirtalet i landet snakkar, og i Afrika er ikkje alltid majoritetsspråket og nasjonalmålet det same. I afrika snakkar ofte fleirtalet eit anna språk, mens nasjonalmålet gjerne er eit europeisk kolonispråk (f. eks. engelsk, fransk eller portugisisk).

4) Nemn minst tre grunner til at språk kan spreie seg til nye område.

· Mediar, erobringar, innvadring, utvandring

5) Gi tre døme på ordlagingselement (førestavingar eller endinger) i norsk som kjem frå tysk.

· Forstavingene an-, be- og for-, og endelsene –else og -het er ordlagingselement frå tysk.

6) Kvifor er 1814 og 1905 viktige årstal i norsk språkhistorie?

· I 1814 bleiv Noreg oppløyst frå Danmark, og I 1905 gikk Noreg ut av union med Sverige, difor tykte mange det var viktig med eit eige skriftspråk.

09.03.2010

Oppgaver til Sofies verden


a) Nye tanker som følelse, fantasi, og lengsel tydeliggjøres i romantikken. Romantikken har blitt sammenlignet med hippiebevegelsen, blomster og langt hår, gitarklimpring og latskap.

b) Universalromantikerne var svært opptatt av naturen, verdenssjelen og det kunstneriske geniet. Nasjonalromantikerne var først og fremst opptatt av ”folkets” historie, ”folkets” språk og i det hele tatt den ”folkelige” kultur.

04.12.2009

Oppgaver side 198

1. Hva er det man studerer innenfor semiotikken?

Semiotikk er studiet av sosialt betingede tegnsystemer og den meningen de kan gi, studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening.

2. Forklar forskjellen mellom symboler og ikoner

Ordene kalles symboler, og bildene kalles ikoner.

3. Hvordan vil du definere en sammensatt tekst?

En sammensatt tekst består både av bilder og tekster, som for eks aviser ukeblader, reklamebrosjyrer osv. En roman er dermed ikke en sammensatt tekst.

4. Hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjonen spesielt viktig?

Når tekst brukes sammen med et bilde for å forandre eller fastslå tolkningen av et bilde kalles det forankring. Dette brukes ofte i faktabaserte tekster.

5. Hva vil det si at verbaltekst og bilder avløser hverandre?

Når verbalteksten sier noe nytt og annet enn det vi kan se av bildet snakker vi om avløsning. En avløsning skal si oss noe mer eller annerledes enn det vi kan se ut fra bildene.

6. Forklar begrepene mediekonvergens og faksjon.

Mediekonvergens er utvikling av medier og funksjoner som før var adskilt. Nå har vi for eksempel en mobil som kan ringe, ta bilder, høre på musikk osv. Faksjon er sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster.

7. På hvilke måte kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?

For å være en aktiv mottaker kan man delta i debatter og skrive leserinnlegg eller blogginnlegg. Det hele handler om å vise engasjement med konkret handling.


8. Hva er en jingel og hva er en vignett, og hva brukes slike til?

En vignett er et lydlig kjennemerke for et program, mens en jingel er et lydkjennemerke for en kanal. Det er kjennemerket for lytteren og bygger opp identiteten for kanalen og det enkelte programmet.


9. Nevn ulike typer lyd som vi finner i radio- og fjernsynsprogram, og hvilken funksjon enkelte typer lyd har.

Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen er reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte. Miljølyden kan være hektisk trafikk i et bymiljø, kvitrende fugler i en skog eller jubelen fra et idrettsstevne.

10. Hva er Internett og hva er World Wide Web?

Internett er et verdensomspennende datanettverk, mens World Wide Web inneholder et uoversiktlig antall nettsider, websider. Disse kan søkes opp ved søkeord. Det er derfor vi alltid starter søket med www.

11. Forklar begrepet hypertekst.

Hypertekst er det ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven. Hypertekst brukes for å henvise til andre nettsider som for eks stavanger aftenblad.

12. Hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytralt?

Et bilde viser et utsnitt av virkeligheten og et bilde vil ikke kunne gi oss flere sider av en sak, men henviser oss til en av sidene.

16.10.2009

Sommertid

Sommer er bra,
noe vi gjerne vil ha.
Den kommer ofte uforventet,
ja, til og med
før snøen har smeltet.

Som jeg sa,
er sommeren bra.
Detter fordi
vi lar ting ta tid.
Ikke no' stress
som jeg nå skal si
vi lar bare ting, gli ...forbi

Når sommeren forsvinner
kommer det ofte en tung vinter.
Mye lekser og lite venner,
men det hender vi bruker vår sender.
Vi melder vår kjære
for å si at vi er lei.
Ja lei, lei av å lære!

22.09.2009

Oppgave A og C side 281 i Grip teksten Vg2

a) Egil var svært strid og ilsken. Egil ble etter hvert veldig stor og sterk, ja faktisk så stor og sterk at det var få som var like store og sterke som han.

c) Man finner igjen alle de typiske trekkene fra sagastilen, her er et par eksempler:

Forteller og synsvinkel:

”Egil gjekk inn i eldhuset til den mannen som hadde arbeidsstyringa der og styrte eigedommen i lag med Skallagrim, og som Skallagrim helt særs mykje av. Honom gav Egil banehogg, og deretter gjekk han til plassen sin. Skallagrim tala ikkje noko om dette, og det var stilt om denne saka siden”


Komposisjon:

”Skallagrim tala ikkje noko om dette, og det var stilt om saka sidan; men far og son sa ikkje noko til kvarandre, korkje godt eller vondt, og såleis gjekk heile vinteren”