Oppgaver side 198

1. Hva er det man studerer innenfor semiotikken?

Semiotikk er studiet av sosialt betingede tegnsystemer og den meningen de kan gi, studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening.

2. Forklar forskjellen mellom symboler og ikoner

Ordene kalles symboler, og bildene kalles ikoner.

3. Hvordan vil du definere en sammensatt tekst?

En sammensatt tekst består både av bilder og tekster, som for eks aviser ukeblader, reklamebrosjyrer osv. En roman er dermed ikke en sammensatt tekst.

4. Hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjonen spesielt viktig?

Når tekst brukes sammen med et bilde for å forandre eller fastslå tolkningen av et bilde kalles det forankring. Dette brukes ofte i faktabaserte tekster.

5. Hva vil det si at verbaltekst og bilder avløser hverandre?

Når verbalteksten sier noe nytt og annet enn det vi kan se av bildet snakker vi om avløsning. En avløsning skal si oss noe mer eller annerledes enn det vi kan se ut fra bildene.

6. Forklar begrepene mediekonvergens og faksjon.

Mediekonvergens er utvikling av medier og funksjoner som før var adskilt. Nå har vi for eksempel en mobil som kan ringe, ta bilder, høre på musikk osv. Faksjon er sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster.

7. På hvilke måte kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?

For å være en aktiv mottaker kan man delta i debatter og skrive leserinnlegg eller blogginnlegg. Det hele handler om å vise engasjement med konkret handling.


8. Hva er en jingel og hva er en vignett, og hva brukes slike til?

En vignett er et lydlig kjennemerke for et program, mens en jingel er et lydkjennemerke for en kanal. Det er kjennemerket for lytteren og bygger opp identiteten for kanalen og det enkelte programmet.


9. Nevn ulike typer lyd som vi finner i radio- og fjernsynsprogram, og hvilken funksjon enkelte typer lyd har.

Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen er reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte. Miljølyden kan være hektisk trafikk i et bymiljø, kvitrende fugler i en skog eller jubelen fra et idrettsstevne.

10. Hva er Internett og hva er World Wide Web?

Internett er et verdensomspennende datanettverk, mens World Wide Web inneholder et uoversiktlig antall nettsider, websider. Disse kan søkes opp ved søkeord. Det er derfor vi alltid starter søket med www.

11. Forklar begrepet hypertekst.

Hypertekst er det ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven. Hypertekst brukes for å henvise til andre nettsider som for eks stavanger aftenblad.

12. Hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytralt?

Et bilde viser et utsnitt av virkeligheten og et bilde vil ikke kunne gi oss flere sider av en sak, men henviser oss til en av sidene.

Sommertid

Sommer er bra,
noe vi gjerne vil ha.
Den kommer ofte uforventet,
ja, til og med
før snøen har smeltet.

Som jeg sa,
er sommeren bra.
Detter fordi
vi lar ting ta tid.
Ikke no' stress
som jeg nå skal si
vi lar bare ting, gli ...forbi

Når sommeren forsvinner
kommer det ofte en tung vinter.
Mye lekser og lite venner,
men det hender vi bruker vår sender.
Vi melder vår kjære
for å si at vi er lei.
Ja lei, lei av å lære!

Oppgave A og C side 281 i Grip teksten Vg2

a) Egil var svært strid og ilsken. Egil ble etter hvert veldig stor og sterk, ja faktisk så stor og sterk at det var få som var like store og sterke som han.

c) Man finner igjen alle de typiske trekkene fra sagastilen, her er et par eksempler:

Forteller og synsvinkel:

”Egil gjekk inn i eldhuset til den mannen som hadde arbeidsstyringa der og styrte eigedommen i lag med Skallagrim, og som Skallagrim helt særs mykje av. Honom gav Egil banehogg, og deretter gjekk han til plassen sin. Skallagrim tala ikkje noko om dette, og det var stilt om denne saka siden”


Komposisjon:

”Skallagrim tala ikkje noko om dette, og det var stilt om saka sidan; men far og son sa ikkje noko til kvarandre, korkje godt eller vondt, og såleis gjekk heile vinteren”

Kva eg vil gjere vidare for å få betre nynorskkunnskapar

Eg er veldig dårlig i nynorsk grammatikk, og må jobbe mykje med det. Korleis eg skal arbeide vil variera, men oppgåver på til dømes http://www.nynorsksenteret.no/ er noko eg kan ha god nytte av. Eg vil også arbeide med nynorske tekstar eg har skrevet, og læra av feila eg har gjort.

Ein annan god måte å få nynorsken inn i hovudet på er å bruke nynorsk i det daglige, som til dømes når du sender meldining til vener, eller snakkar med dei på veg heim frå skulen. Det vil kanskje verke rart i begynnelsen, men gjer det med litt humor.

Kildekritikk

Man børe være veldig kritisk til hvilken informasjon man velger å bruke. Google er nok den mest brukte søkemotoren i verden og gir veldig mange treff, på veldig kort tid. Dette er jo bra, men man bør velge sidene man går inn på med omhu. Sider som Wikipedia er det fult mulig for alle som føler for det å skrive om ett interresant tema. Det meste er veldig bra og kan brukes, men ved bruk av en side som Wikipedia bør, om ikke må, man sjekke opplysningene man finner opp mot andre nettsteder man kan stole på.

Når man finner informasjon man har lyst til å bruke kan det være lurt å tenke gjennom 4 ting: TONE

Troverdighet - er kilden sikker?
objektivitet - er kilden nøtral?
Nøyaktighet - er det slurv og juks?
Egnethet - får du svarene du trenger?

kan man svare positivt på alle TONE's spørsmål kan du være sikker på at dette er informasjon du kan bruke.

Offentlige nettsteder inneholder mye bra informasjon og er "alltid" politelig. (skriver alltid i anførselstegn pga alle kan gjøre feil)

Husk: Vær varsom med hvilken informasjon du bruker!
Her er det en som gjorde arbeidet sitt litt for fort:

HVORDAN ER NORSK OM 100 ÅR

Jeg tror språket vil være veldig påvirket av engelsk om hundre år. Det er ikke ofte jeg går en dag uten å lese eller høre engelsk. Hver dag bruker ungdommen masse ord som stammer fra engelsk – Chill, Smooth, Nice osv… Det kommer nok til å være noen lunde likt, men jeg tror det vil være mye engelske ord i tillegg til alle de norske. Grammatikken tror jeg vil bli litt enklere. Regler som er vanskelige å lære vil etter vært bli glemt fordi så få kan dem.

HELENE URI OM NORSK I ÅR 2105

Hele Uri har skrevet en formativ tekst. Hun har saklige argumentasjoner for det hun mener. Hun mener språket vil endre seg mye mot engelsk og at ungdommer i fremtiden sannsynligvis vil ha et enklere språk å skrive. Hun argumenterer med å si hvordan grammatikk, ord og uttrykk har endret seg opp gjennom åra, og tar utgangspunkt i at dette vil fortsette. Hun tar også med hvordan ungene hennes snakker og skriver litt rundt dette. Ungene er jo ikke så gamle og snakker ikke som de vil når de blir eldre og har fått et bredere ordforråd, men noe vil de ta med seg, og dette har Helene Uri bygd videre på.

SPRÅK OVER GRENSER

Zoom oppe til venstre. Dra på bildet for å se

GOING DOWN

The feeling of having the whole world in front of you is indescribable. You can see miles and miles of mountains covered in snow. The only thing you want to do after you’ve reached the top is to ride the snow back down again. The incredible feelings of flying, except you do not fly, but when the snow is light as a feather, there is nothing better. Right after you’ve dropped in and are picking up speed, you’ll get a feeling of being alone inn this world, it’s just you and the mighty mountains.

oppgave 7 side 143

a)
Første avsnitt hevder han/hun at dødens stat, Texas, endelig begynner å forstå at det er mange som mener at rettsystemet er urettferdig. Jeg mener at argumentasjonen er både holdbar og relevant. Det at Texas har et urettferdig rettsystem er noe som er nevnt mer enn en gang før.

I andre avsnitt sier han noe om hva motstanden går ut på, henrettelse av personer som begikk sin straffbare handlinger som mindreårige. Og et rasistisk og elendig forsvar innen dødsdomssaker. Det at han/hun hevder at det er et elendig og rasistisk forsvar innen dødsdomssaker mener jeg er å si litt mye. Han/hun sier ting jeg ikke tror han/hun ikke har bevis for. Det kan godt være det skjer, og gjerne alt for ofte, men å si sånne ting uten skikkelig grunnlag er å gå litt langt.

Tredje avsnitt sier han/hun hvorfor man nevner elendig og rasistisk forsvar. Forsvareren brukte ikke alle mulige bevis for å forsvare den tiltalte. Selv om han/hun kanskje ikke hadde fått noe som kunne hjelpe av kompisene, hadde det ikke skadet å prøve.

Fjerde avsnitt sier han/hun at ankedomsstolen har brutt med USAs høyesterett. Hvis han/hun har sjekket grunnloven og slikt, kan han/hun godt si dette, for det er en god argumentasjon mot dødsdom.

I det siste avsnittet hvor mange som blir dømt til dødsdom, og hvor mange som blir henrettet. Det viser godt hvor strengt og mange vil si urettferdig rettsystemet er i Texas.


b)
”Begynner å ta kritikken mot et urettferdig rettssystem på alvor”
”kritikken mot rasistisk og elendig forsvar i dødsdomssaker begynner å bli tatt på alvor”
Når han/hun bruker ordet elendig virker setningen veldig negativ og vi føler på en måte med Beazley.
”ikke gadd å forhøre di to kameratene” når han/hun bruker ordet ”gadd” blir forsvareren satt i dårlig lys, da tar man også parti med Beazley.
”ingen tvil om Beazley var med på en grusomt mord, men…” Det at han/hun bruker ordet men etter at han har sagt noe negativt om Beazley gjør at vi ikke tenker så mye på hva han har jort gale, men bare det som kommer ikke ”men”et..

laget av Iselin og Lars

PÅSTANDER OM "BYTERMINALEN"

1)”Det er et realistisk stykke, om vår samtid og om et knippe av alle de menneskene som kommer og reiser hele tiden. Vi stopper bare tiden litt se hva er det egentlig er som skjer her, hvem han der borte egentlig er”.(http://www.dagsavisen.no/kultur/article350593.ece)

- Jeg er veldig enig i at det viser godt hvordan folk har det. Det er veldig realistiske hendelser som blir fremstilt i ”byterminalen”.


2)”De klarer virkelig å befolke betongørkenen og utnytte den til å skape stemninger av både beinhard råskap og var skjønnhet”.(http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.5779799)

- Jeg er enig i at de skaper stemning i ett ellers dystert og lite stemningsfullt miljø.


3)"Måten musikken underbygger handlingen og spiller sammen med ulende ambulanser og prustende motorsykler gir assosiasjoner til film snarere enn til tradisjonelt teater".(http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.5779799)

– Jeg synes det ble mye mer levende, men på en annen måte en vanlig teater. Ting var slik det er i virkeligheten, ikke bare laget til som på teater.



Finner ingen påstander jeg er uenig i...

PERSONER I BYTERMINALEN

CECILIE:

Cecilie er ei jente som har kommet litt på skråplanet. Hun bor på gata og har mange problemer. Hun bruker narkotika og har en fortid med Morten som ikke virker så bra. faren prøver å hente henne hjem for å prøve å hjelpe henne, men hun vil ikke. Hun havner til slutt livløs på en båre etter en overdose.

WELAT:

Welat er en syngende, glad og godhjertet kurder. Han kom til Norge pga krig i hjemlandet. Han er altmuligmann på byterminalen, og prøver å hjelpe alle. Dette blir et lite problem for Welat, i og med at alle mener han blander seg i andres problemer. Han blir slått i bakken av ”Norges fremtid” og hans vonde minner fra hjemlandet kommer frem.

LIV:

Liv er ei livlig jente som venter på en hun er glad i. Hun har med blomster til sin ”venn” og er veldig glad. Hun gir penger til Cecilie som ikke er fult så glad. Liv ser at bussen hun har ventet på kommer, og lyser opp, men når hun bare får et brev fra den hun ventet på slukner hun. Hun hiver blomstene og blir veldig lei seg.

TANKEKART "DRAMATISKE TEKSTER"

TRYKK OG HOLD NEDE FOR Å SE HELE SKJEMAET