27.04.2010

Sammendrag sammensatte tekster


En sammensatt tekst er satt sammen av ulike uttrykksmåter som for eksempel tale, foto, video og musikk. En viktig grunn for at man bruker sammensatte tekster er at man gir mottakeren mange inntrykk, dette kan forsterke budskapet man vil få frem. For eksempel viser et bilde godt hvordan en person ser ut, mens ord eller tale best gir deg informasjon om denne personen. I det første eksempelet fra NDLA ser vi dette veldig tydelig.


23.04.2010

SMS-språket


"kl 7, du kan få henta meg å kb på ikea før trening, så kan me visa deg veien :p"

"Konge :) hall på ikea? ska møda kvart på ude på soma"

"Kom kjøre, bare kom ut når eg ringe"

Her er noen av meldingene jeg har sendt i det siste. Det første man ser er jo at jeg skriver ikke ord og setninger korrekt. I sms'er prøver man å gjøre meldingene så korte som mulig, men skriver for at mottakeren skal forstå. Generelt sett skriver jeg og andre ungdommer helt likt vår muntlige dialekt. Jeg og Krister Bøckman skriver for eksempel veldig likt når vi sender meldinger med hverandre. Dette har sikkert noe med at vi påvirker hverandre med hvordan vi skriver, men også på grunn av hvordan vi snakker. Vi kutter bort mange bindeord og bruker lite spørre-ord, men bruker heller spørsmålstegn for å vise til spørsmål.

oppgaver side 168

1) Kva er ein nasjonalstat?

· Stat der folket utgjer ei eining språkleg, kulturelt og historisk

2) Korleis vil du definere nasjonalmål?

· Det eller de språk som landets lover er fattet i.

3) Er nasjonalmål og majoritetsspråk alltid det same?

· Nei. I Noreg er dette tilfellet men ikkje i alle land. Majoritetsspråket er det som fleirtalet i landet snakkar, og i Afrika er ikkje alltid majoritetsspråket og nasjonalmålet det same. I afrika snakkar ofte fleirtalet eit anna språk, mens nasjonalmålet gjerne er eit europeisk kolonispråk (f. eks. engelsk, fransk eller portugisisk).

4) Nemn minst tre grunner til at språk kan spreie seg til nye område.

· Mediar, erobringar, innvadring, utvandring

5) Gi tre døme på ordlagingselement (førestavingar eller endinger) i norsk som kjem frå tysk.

· Forstavingene an-, be- og for-, og endelsene –else og -het er ordlagingselement frå tysk.

6) Kvifor er 1814 og 1905 viktige årstal i norsk språkhistorie?

· I 1814 bleiv Noreg oppløyst frå Danmark, og I 1905 gikk Noreg ut av union med Sverige, difor tykte mange det var viktig med eit eige skriftspråk.