19.10.2008
Selgeren: En ganske liten man som prøver å framstå som en selvsikker selger som forstår hva kjøperen vil ha, mens han egentlig ikke har kontroll. Han er fortvilet over å ikke forstå noenting av det kjøperen sier, men prøver å skjule det. Han prøver å si i fra til kjøperen at han ikke fårstår noe, men når han ikke klarer det med en gang, gir han opp.
16.10.2008
Sammendrag fra sidene 53 - 70 i grip teksten
Hvem er fortelleren, og fra hvilket synspunkt forteller han fra? Det finnes mange måter å fortelle på. Man kan fortelle som jeg-forteller, da får man god innsikt over hva personen tenker og føler. En annen variant, der man også får god oversikt over hva de forskjellige personene tenker og føler, er altvitende-fortelleren. der går forfatteren inn og ut av hodene til personene. andre forteller-varianter er når forfatteren står helt utenfor personene, og når forfatteren er me i handlingen som tredjeperson.
Det er mange måter å bygge opp en tekst på. hvis en tekst er kronologisk, vil det si at handlingen blir fortalt i naturlig rekkefølge. Er en tekst byggd opp retrospektivt, vil det si at man ser tilbake på noe som har skjedd før "nåtiden" i boka. i boka Kompani Orheim som vi nettop leste, ble fortellinga bygd opp som en sirkelkomposisjon. det vil si at man starter og slutter samme tid og sted.
Noen gode virkemidler som ofte blir flettet in i fortellingene er f.eks. Frampek, da antyder eller varsler man om at det er noe som kommer til å skje. To andre eksempler er gjentakelse og parallellhandling. ved gjentakelse får man fram en ekstra betydning for noen elementer. når man bruker parallelle-handlinger, skifter man mellom f.eks personer, miljø. øfte bruk i krimfortellinger. da skifter man mellom å se hva som skjer med skurk, og hva som skjer me politiet. dette kan gjøre fortelingene veldig spennende.
Selv om man kan skrive på mange måter (kronologisk, i sirkelkomposisjon osv..) er grunnstrukturen i en fortelling alltid den samme. Starter med innledning av personer, miljø og mulige konflikter. etterpå kommer hoveddelen. Den kan deles i tre deler: 1. konflikten avdekkes og trappes opp. 2. krisen nermer seg. 3. det inntreffer et vendepunkt eller innslag. etter dette kommer avslutningen der det enten inntreffer en katastrofe, eller det blir funnet en løsning.
når man skal skildre en person, kan man skildre indre egenskaper eller ytre egenskaper. Når man gir ytre skildringer av en person skildrer man hvordan personen ser ut, hva dhan eller hun har på seg og lignende. Ved indre skildringer av en person
kan man få frem hva en personen føler ved å bruke indirekte personskildringer, som hinter om følelsene han eller hun føler. det er også normalt å bruke miljøskildringer for å få frem hvordan en person er. f.eks: beskriver man såverommet til Peter som, et rotete rom som stikker gammelt undertøy. Forstår man at Peter er en litt slakk fyr som ikke har så god orden på ting.
Ordvalg og innhold i setningene i en forteling er svært viktig. dette påvirker hvordan vi opplever teksten. Metaforer er noe vi alle bruker i det daglige språket uten at vi tenker oss om. En metafor er et ord eller uttrykk som kan bety forskjellige ting alt etter hvilke ord de står sammen med. f.eks den knallharde bakken opp mot mål. knallhard vil i en annen sammenheng bety at en ting er veldig hard, som f.eks en veldig hard stein. dette er et av de språklige virkemidlene som blir brukt for å gjøre fortellingen kjekkere å lese.
Det er mange måter å bygge opp en tekst på. hvis en tekst er kronologisk, vil det si at handlingen blir fortalt i naturlig rekkefølge. Er en tekst byggd opp retrospektivt, vil det si at man ser tilbake på noe som har skjedd før "nåtiden" i boka. i boka Kompani Orheim som vi nettop leste, ble fortellinga bygd opp som en sirkelkomposisjon. det vil si at man starter og slutter samme tid og sted.
Noen gode virkemidler som ofte blir flettet in i fortellingene er f.eks. Frampek, da antyder eller varsler man om at det er noe som kommer til å skje. To andre eksempler er gjentakelse og parallellhandling. ved gjentakelse får man fram en ekstra betydning for noen elementer. når man bruker parallelle-handlinger, skifter man mellom f.eks personer, miljø. øfte bruk i krimfortellinger. da skifter man mellom å se hva som skjer med skurk, og hva som skjer me politiet. dette kan gjøre fortelingene veldig spennende.
Selv om man kan skrive på mange måter (kronologisk, i sirkelkomposisjon osv..) er grunnstrukturen i en fortelling alltid den samme. Starter med innledning av personer, miljø og mulige konflikter. etterpå kommer hoveddelen. Den kan deles i tre deler: 1. konflikten avdekkes og trappes opp. 2. krisen nermer seg. 3. det inntreffer et vendepunkt eller innslag. etter dette kommer avslutningen der det enten inntreffer en katastrofe, eller det blir funnet en løsning.
når man skal skildre en person, kan man skildre indre egenskaper eller ytre egenskaper. Når man gir ytre skildringer av en person skildrer man hvordan personen ser ut, hva dhan eller hun har på seg og lignende. Ved indre skildringer av en person
kan man få frem hva en personen føler ved å bruke indirekte personskildringer, som hinter om følelsene han eller hun føler. det er også normalt å bruke miljøskildringer for å få frem hvordan en person er. f.eks: beskriver man såverommet til Peter som, et rotete rom som stikker gammelt undertøy. Forstår man at Peter er en litt slakk fyr som ikke har så god orden på ting.
Ordvalg og innhold i setningene i en forteling er svært viktig. dette påvirker hvordan vi opplever teksten. Metaforer er noe vi alle bruker i det daglige språket uten at vi tenker oss om. En metafor er et ord eller uttrykk som kan bety forskjellige ting alt etter hvilke ord de står sammen med. f.eks den knallharde bakken opp mot mål. knallhard vil i en annen sammenheng bety at en ting er veldig hard, som f.eks en veldig hard stein. dette er et av de språklige virkemidlene som blir brukt for å gjøre fortellingen kjekkere å lese.
Abonner på:
Innlegg (Atom)